Stig Henriksen: – Jeg er ikke noe god på å telle timer, nei. Det fungerer dårlig. Hver dag er tusenvis av norske fotballtrenere i aksjon på treningsfeltet på alle nivåer, i barne-, ungdoms- og voksenfotballen. Bredde og topp. Stig Henriksen har i over 30 år vært en av dem. I regnvær, snø, sol og vind.
Å ha en lidenskap handler om langt mer enn å bare «like» noe. Lidenskap handler om å ha en brennende interesse. Det er ikke lett å beskrive med ord – ikke minst når det gjelder fotball. Men de av oss som kjenner Stig, litt eller inngående, vil nikke gjenkjennende til påstanden om at han langt på vei er definisjonen av nettopp lidenskap.
– Jo, det har blitt noen timer i trener- og oppmannsrollen siden den spede starten i Bjerkvik i 1987, innrømmer Stig.
– Jeg er ikke noe god på å telle timer, nei. Det fungerer dårlig.
– Det var nærmest selvsagt Finn Magne Simonsen og Ole Inge Skog som har skylda. Jeg hadde fått meg jobb i barnehage, og ble bedt om å ta trenerjobben for 16-åringene, minnes han.
– Karrieren som spiller varte ut junioralderen. Jeg svetta i drakta til både Hardhaus og Håkvik før jeg la opp som aktiv
– Rollen som inspirator og tilrettelegger var noe jeg likte og mestret, så jeg hadde kanskje gått med en trener i magen, reflekterer Stig.
– Å ta en «jobb» med Norges dårligste stillingsvern har passet meg bra.
– Etter ett år i Bjerkvik trente jeg et lag for Bardu mens jeg avtjente militærtjenesten. Slik begynte det og siden har det gått slag i slag med coachjakka på – på treningsfeltet og fra sidelinja.
Engasjert i de yngre
De aller, aller fleste engasjementene har vært for lag i aldersbestemte klasser i Håkvik, Beisfjord, Narvik NOR og Hardhaus, men også et betydelig bidrag for damelaget til ankenesværingene som i flere år kjempet om en plass i det øverste sjiktet i norsk fotball. Stigs skjerv til generelt å løfte fram jentefotballen i distriktet skal slett ikke undervurderes. Flere spillere som har fått ta del i hans kunnskap og erfaringer spiller i dag i norske toppklubber.
Resultatet av innsatsen for sportsklubben i styrerom og på gresset ble et velfortjent æresmedlemskap.
Internasjonal ambassadør
I sommer fylte Stig 50 uten å ønske å gjøre for mye ut av jubileet. Da var han nok en gang i Danmark i forbindelse med hjertebarnet, Cup No. 1 i Frederikshavn, der han i mer enn et snes år har tilbrakt sommeren som trener, lagleder og frivillig. Og som en ambassadør for turneringa. Gothia Cup og Dana Cup er heller ikke ukjent for Stig. Samarbeidet hans med National Soccer Academy (NSA), et amerikansk lag som tilbyr muligheten for unge spillere til å lære, vokse og erfare i samspill med andre i turneringer har gitt mange gode opplevelser for ungdom fra Narvik når de har vært en del av dette fellesskapet.
– NSA er et flott konsept. Det er ikke resultatlistene og kampene som nødvendigvis er det viktigste, men møter mellom mennesker. Det er ikke bare de unge som suger til seg inntrykk, blir inspirert, stifter vennskap og får drømmer for fremtiden, like viktig er møtene mellom trenere og lagledere, mellom foreldre og interesserte på sidelinjen.
– Slik bør vel egentlig all idrett fungere. Disse turneringene i Danmark og Sverige er påfyll for meg, det er mine ladestasjoner.
Godt gjort er bedre enn godt sagt
Noen trenere måler suksess i antall titler og pokaler, andre måler suksessen i antall smil. Stigs engasjement for fotball for utviklingshemmede er enda et viktig bidrag. Som trener for Mjølner Vikings i tospann med Sverre Mogstad muliggjør Stig fotballforbundets visjon om «fotball for alle».
– Ekte fotballkjærlighet skal definitivt ikke være forbeholdt de funksjonsfriske. Fotballglede, utfordringer og muligheter skal det være for alle. Det har vært en naturlig fortsettelse av det jeg var med på i Hardhaus for en ti års tid siden, med Hardhaus FF.
Stig har nå en sentral rolle i Hålogaland fotballkrets med et perspektiv om å utvide tilbudet til mennesker med funksjonsnedsettelse.
– Foruten Vikings, så har vi 5–6 andre klubber i det vi definerer som vårt område, men vi vil gjerne ha flere. Det er mange som ønsker å spille verdens vakreste spill og da skal vi bidra til fødselshjelp og støtte for de klubbene som ønsker å etablere et tilbud, understreker Stig.
– Å skape øyer av mestring i det som kan fortone seg som et hav i motgang føles veldig meningsfullt. Arbeid med å virkeliggjøre visjoner, sikre at det blir mer enn vakre ord skjer på grasrotplanet. Og der trives jeg bra.
Har det i blodet
Han er litt sjenert Stig. Og som de fleste andre som uselvisk jobber organisert for andre er han ukomfortabel med å definere seg som ildsjel. Å bli stemplet som ildsjel er en hedersbetegnelse man må få fra andre.
Uansett, Stig Henriksen er en av disse viktige mange som norsk idrett er tuftet på og som nedlegger en frivillig innsats verdt milliarder av kroner. Og som ikke higer etter overskriftene. Men det ble fete versaler i lokalavisen da Mr. Hardhaus gikk til Mjølner. Nå har han en finger med i det meste som skjer på Narvik stadion, men påstår at han tenker å trappe ned.
Det er det litt vanskelig å feste tiltro til. Han har det i blodet. Tidlig ble han trukket inn i det av hedersmannen Svein Olav Jacobsen. I årevis har han inntatt en sentral rolle i alle typer arrangement; Beisfjord Mini, NOR-turneringa, cuper i Ankeneshallen og nå Peppes Cup. Kraft til idretten cup og FUNN Cup. I fotballen finnes det ingen endelig målstrek. Det går ikke å lene seg tilbake og konkludere med at nå er det over. I overført betydning er det alltid en neste kamp, en kamp som helst skal vinnes. Der står Stig. Ikke på sidelinja, men gjerne midt i «stormen».
Anvendelig, allsidig og dedikert
Han som egentlig er tømrer, eks-frilanser i Fremover, stolt superonkel til Brede og Iselin, barna til lillesøster Guro og svoger til Mjølner-trener Inge, er i dag trener med høy faglig kompetanse.
– All formell kunnskap til side, det viktigste for meg har vært å skape gode møteplasser for barn og unge, bidra til mestring og tilknytning. Det rent fotballfaglige har kommet på side to. Å være med å forme folk til å bli fine mennesker og skape et godt verdigrunnlag har vært det viktigste, understreker Stig.
Men helt uten karakterbrist er han ikke. Stig Henriksen tilhører den snaue prosenten av Norges befolkning som av en eller annen merkelig grunn har valgt å følge et fotballag som spiller hjemmekampene sine på Anfield Road.
Stig bare fnyser av den nesevise antydningen om feilvalg.
– På samme måte som jeg har brent for lokalfotballen har jeg hatt et hjerte for Liverpool helt siden jeg som fem- seksåring fikk en bag med bilde av laget på. Det var den gang de hadde spillere som Clemence, Hughes, Smith, Keegan, Toshack og Heighway i oppstillinga. Jeg er ikke like ivrig som den gang på sytti- og åttitallet. Jeg må ikke kunne navnene på alle fra trener til skopusser. Men fotball har jeg levd og pustet siden jeg debuterte for Hardhaus som seksåring.
– Siden har det blitt mitt liv.
========================================================
Stig Henriksen: “I’m not good at counting hours, no. It works badly. Every day, thousands of Norwegian footballers are in action at the training field at all levels, in the children’s, youth and adult football. Width and peak. Stig Henriksen has been one of them for over 30 years. In rainy weather, snow, sun and wind.
jan westby
Having a passion is about far more than just “like” something. Passion is about having a burning interest. It is not easy to describe with words – especially when it comes to football. But those of us who know Stig, little or no, will ignore the assertion that he is by far the definition of just passion.
“Yes, there have been a couple of hours in the coach and opposition role since the start of Bjerkvik in 1987,” admits Stig.
“I’m not good at counting hours, no. It works badly.
“It was obviously Finn Magne Simonsen and Ole Inge Skog who owe it. I had a job in kindergarten and was asked to take the coach job for the 16-year-olds, he recalls.
– The career of the player lasted the age of the youth. I sweat in the suit for both Hardhaus and Håkvik before I set up as active
“The role of inspirator and facilitator was something I liked and mastered, so I might have gone with a coach in my stomach,” reflects Stig.
“Taking a” job “with Norway’s poorest job posture has been good for me.
“After a year in Bjerkvik, I trained a team for Bardu while serving the military service.That’s how it started and since then there has been a break in coach jakka – on the training field and from the sidelines.
Engaged in the younger ones
Most of the involvement has been in teams of age-old classes in Håkvik, Beisfjord, Narvik NOR and Hardhaus, but also a significant contribution to the dam team to the ancestors who for a number of years fought for a place in the top team of Norwegian football. Stig’s ward to generally lift the girl’s football in the district should not be underestimated. Several players who have got to know his knowledge and experience today play in Norway’s top clubs.
The result of the efforts of the sports club in the boardroom and on the grass was a well-deserved honorary membership.
International ambassador
This summer Stig 50 filled without wishing to do too much out of the jubilee. Then he was once again in Denmark in connection with the heartbirth, Cup No. 1 in Frederikshavn, for more than a decade he spent the summer as a coach, team leader and volunteer. And as an ambassador to the tournament. The Gothia Cup and Dana Cup are also unknown to Stig. His collaboration with the National Soccer Academy (NSA), an American team that offers the opportunity for young players to learn, grow and experience in interaction with others in tournaments has provided many good experiences for youngsters from Narvik once they have been part of this community .
“The NSA is a great concept. It is not the list of results and matches that are necessarily the most important, but meet between people. Not only are the young people who are impressed, inspired, foster friendships and dreams for the future. Equally important are the meetings between coaches and team leaders, between parents and interested in the sidelines.
“That’s how all sports should work. These tournaments in Denmark and Sweden are filling for me, it’s my charging stations.
Well done is better than well said
Some coaches measure success in the number of titles and trophies, others measure success in the number of smiles. Stig’s commitment to football for the disabled is another important contribution. As a coach of Mjølner Vikings in two teams with Sverre Mogstad, Stig enables the football federation’s vision of “football for all”.
– Real football love should definitely not be reserved for the fun-filled. Football pleasure, challenges and opportunities should be for everyone. It has been a natural continuation of what I participated in Hardhaus a decade ago, with Hardhaus FF.
Stig now has a central role in the Hålogaland football circuit with a perspective to expand the offer to people with disabilities.
“Besides Vikings, we have 5-6 other clubs in what we define as our area, but we would like to have more. There are many who want to play the world’s most beautiful game and then we will contribute to childbirth and support for those clubs who want to establish an offer, Stig emphasizes.
“Creating islands of coping in what can be thought of as an ocean in adversity feels very meaningful. Work on realizing visions, ensuring that there are more than beautiful words are happening on the grassroots planet. And I’m happy with that.
Has it in the blood
He’s a little shy Stig. And as most of the others work as unselfishly organized for others, he is uncomfortable in defining himself as an illiterate person. Being stamped as an ardel is a pagan name to be received from others.
Nevertheless, Stig Henriksen is one of these important many that Norwegian sport is based on and which closes a voluntary effort worth billions of dollars. And that does not look after the headlines. But there was a lot of letters in the local newspaper when Mr. Hardhaus went to Mjølner. Now he has a finger with mostly happening at Narvik Stadium, but claims he is going to step down.
It is a little difficult to attach faith to. He has it in the blood. Early he was drawn into it by the honorary judge Svein Olav Jacobsen. For years, he has taken a key role in all types of events; Beisfjord Mini, NOR tournament, cups in the Anken Hall and now the Peppes Cup. Power to the sports cup and the FUNN Cup. In the football there is no final goal. You can not sit back and conclude that it’s over. In transferred importance, there is always a next match, a fight must be won. There is Stig. Not on the sidelines, but gladly in the middle of the “storm”.
Useful, versatile and dedicated
He who is actually a carpenter, ex-freelancer in the future, proud supernova of Brede and Iselin, the children of little sister Guro and brother-in-law to Mjølner-coach Inge, is today trainer with high professional competence.
– All formal knowledge aside, the most important thing for me has been to create good meeting places for children and young people, contribute to mastering and association. The pure football player has come to page two. Being involved in shaping people into good people and creating a good value base has been the most important, Stig emphasizes.
But he is not completely lacking in character. Stig Henriksen belongs to the snappy percentage of Norway’s population who for some strange reason has chosen to follow a football team playing their home matches on Anfield Road.
Just tick the nesevise hint on the wrong selection.
“Just as I’ve burned for the local football, I’ve had a heart for Liverpool ever since, like a five-year-old, I got a bag with a picture of the team. That’s when they had players like Clemence, Hughes, Smith, Keegan, Toshack and Heighway in the show. I’m not as keen as it was in the seventies and eighties. I can not name everyone from coach to shoe coach. But I have lived and breathed football since I debuted for Hardhaus as a six-year-old.
– Since then it has become my life.
